Asiatisk folkedans

Å snakke om asiatisk folkedans i et åndedrag gir strengt tatt like lite mening som å snakke om «europeisk musikk» eller «afrikansk dans», da mangfoldet er så stort og rikt at selv paraplybetegnelser blir problematiske. I stedet for å forsøke å finne et slags slektsfellesskap mellom det nærmest uendelige antallet former og varianter for asiatisk folkedans – et fellesskap som i alle tilfelle ikke eksisterer – skal vi i stedet se litt nærmere på rollen folkedans spiller i dagens Asia.

En tradisjon under press

Asiatisk folkedans har en flere tusen år lang historie og utgjør således en verdifull forbindelseslinje til for lengst utdødde kulturer og sivilisasjoner. I en tid der gamle kulturtradisjoner er truet av globalisering, urbanisering og sekularisering, er det samtidig en reell risiko for at folkedansene vil forsvinne. Folkedansen har historisk sett vært forankret i landsbyfellesskapet eller i kollektive religiøse ritualer, og når disse opphører, følger det logisk at folkedansen går med i dragsuget. Nettopp derfor jobber folk over hele det veldige Asia uopphørlig for å bevare og promotere tradisjonell dans og musikk, og i flere land kan man nå snakke om en veritabel renessanse for folkedans. Interessen for disse danseformene har også spredt seg til Vesten, hvor appetitten på asiatisk mat, kultur og religion har nådd nye høyder de siste par tiårene.

For den uinnvidde kan det imidlertid være vanskelig å orientere seg i det kolossale mangfoldet av asiatiske folkedanser. Den indiske baratnatyam og den japanske bon-dansen har f.eks. fint lite til felles, og hva i all verden er nå engang forskjellen på javanesisk og balinesisk dans? At disse danseformene dessuten er knyttet til helt spesifikke religiøse eller spirituelle seremonier gjør at nybegynnere ofte føler seg en smule ekskludert fra å delta. Og kanskje er det like greit at det er slik? Ideen om at ethvert kulturelt fellesskap bør være åpent for den tilfeldige forbipasserende ligger mange nordmenn nær, men noe av det som gjør asiatisk folkedans spesielt – og her tillater vi oss en aldri så liten generalisering – er dens absolutte forankring i et mytisk-kulturelt meningsunivers. I motsetning til profesjonelle danseformer som f.eks. den japanske kabuki-dansen utøves nemlig folkedansen av amatører og entusiaster, eller «folket» om man vil.

Århundregamle tradisjoner

wau-bulanAsiatiske folkedanser kan altså sees som uttrykk for århundregamle tradisjoner, og for den uinnvidde kan det være en god idé å sette seg inn i symbolikken som ligger bak de respektive dansene. I den malaysiske wau bulan-dansen, som primært assosieres med delstaten Kelantan, sirkler danserne for eksempel rundt en måne. Månen festes til en drage og heises over publikum, mens danserne, som er kledd i fargerike gevanter, utøver stadig mer kompliserte bevegelser. Dansen representerer ungdommens løfterike ånd, og innehar en sentral plass i malaysisk mytologi. En annen interessant månedans er den såkalte Loy Krathnong, som utføres ved fullmåne den tolvte måneden i Thailands kalender. I dag vekker kanskje ordene «fullmåne» og «Thailand» assosiasjoner til de hedonistiske strandfestene på ferieøya Koh Phangan, men den opprinnelige fullmånedansen er snarere knyttet til ideen om tidens kretsløp.

I Indonesia er mengden folkedanser simpelthen overveldende. Hver etniske gruppe har nemlig et rikt utvalg av ulike danser, og for å komplisere bildet ytterligere finnes det i tillegg et nærmest uendelig antall lokale variasjoner. De mest kjente er nok de javanesiske og balinesiske dansene, men dette skyldes det enkle faktum at det er hit det store flertall av utenlandske turister legger turen. Også Minangkabau-dansene holder imidlertid høy kvalitet, og blander på en sjarmerende måte elementer fra islamske, indiske og lokale dansetradisjoner. I Vietnam var folkedansenes posisjon en stund truet av det kommunistiske regimets avvisning av tradisjonelle vietnamesiske kulturuttrykk til fordel for en maoistisk ensretting av kulturlivet. Historisk sett var de mest kjente vietnamesiske dansene knyttet til hofflivet, men det fantes – og finnes fortsatt – også folkedanser som utføres i forbindelse med religiøse eller kulturelle høytider. Vår personlige favoritt er den såkalte løvedansen, eller wushi-dansen, som man kan se i forbindelse med feiringen av vietnamesisk nyttår.

Comments are closed.