Norsk folkemusikk

02145Folkemusikk defineres som musikk som er overlevert mellom utøverne gjennom generasjoner. Dette kan være sanger eller melodier. Musikken ble ofte ikke skrevet ned, bare lært utenat. Folkemusikken har alltid vært i bevegelse, og det er sjelden man vet hvem som laget melodiene. Alle som har spilt en sang har kunnet gjøre personlige endringer. Neste generasjon har gjort sine endringer, og slik har musikken forandret seg fra det opprinnelige. Det er ikke uvanlig at det finnes mange varianter av samme sang eller melodi.

Folkemusikken i Norge er svært variert. Mange av melodiene og sangene stammer fra 1800-tallet, men noen er mye eldre.

Vokal musikk


Vokal musikk er musikk der man bruker stemmen som instrument, vanligvis uten at det er instrumenter med i bildet. Mange av sangene stammer fra middelalderen, og de deles inn i ulike sjangere, etter når de ble brukt. Noen sanger ble brukt ved spesielle anledninger, andre ble brukt når man
arbeidet eller skulle synge for barn. Folkemusikken er preget av glidende toner, triller og en nasal stemmebruk. Man synger på konsonantene, og det er rom for rytmisk variasjon og variasjon mellom versene. Mange sangere legger til sitt eget særpreg på sangene.

Norske sangstiler er lokk, bånsull, bygdevise, arbeidsviser, stev, ballader, religiøs folkemusikk, joik og sangleker. Nyere stiler inkluderer skillingsviser og emigrantviser. Noen av sangstilene hadde tidligere rent praktiske formål, som bånsuller, som ble brukt som vuggesanger, og lokk som ble brukt til å rope på dyrene på setervollene. Arbeidsviser kunne også ha praktisk nytte, for eksempel når det var viktig å holde takten og arbeide rytmisk. Da kunne sangen hjelpe til å holde rytmen.

Instrumentalmusikk

Mange av de eldste instrumentene i Norge er naturinstrumenter, det vil si beinfløyter, horn, lur og seljefløyter. Munnharpen er også et gammelt instrument, som ikke er et naturinstrument. De mest typisk norske instrumentene er likevel hardingfele og langeleik.

Hardingfela er Norges nasjonalinstrument, og den spesielle lyden skyldes at fela har 4 eller 5 understrenger i tillegg til de vanlige strengene. Disse understrengene klinker med når man spiller, og gir en særpreget lyd. Hardingfela er litt annerledes enn vanlige feler. Den er mer hvelvet, halsen er kortere og stolen er flatere. Den klinger en ters over vanlig fiolin. Hardingfela kan også stemmes på rundt 30 forskjellige måter. Det er vanlig å spille med mye tostemmighet og dobbeltstrøk.

Slåttemusikk

Slåtten er en typisk norsk musikkstil. Mange av slåttene er knyttet til sagn eller myter. Noen av dem skal til og med ha vært rituell musikk. Det er også knyttet mange myter til hardingfela.

Folkemusikken er tradisjonelt inndelt i to grupper. Gammeldans er en forholdsvis ny musikkstil, som er inspirert av andre lands musikk. Blant disse dansene finner man vals, polka og reinlender. Slåttemusikken er mye eldre og inkluderer springar, gangar og lyarslått. Slåttemusikken ble spilt av omreisende musikere. De spilte opp til dans der folk samlet seg, gjerne i forbindelse med slåttonna. Da ble det danset når onna var ferdig.

Halling er også en tradisjonell musikk og dans i Norge. Andre slåtter ble brukt ved spesielle anledninger, som brudeslåtter. 

Comments are closed.