Norske folkedanser

0325Norske folkedanser deles vanligvis inn i fire hovedgrupper. Disse gruppene er sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. Sangleker kan også regnes som en egen undergruppe. Sangdansen skiller seg fra de andre gruppene med at det er en konstruert dans.

Sangdans

I Middelalderen var det sangdansene som dominerte. Dette var datidens danseform. Sangdansene ble gradvis fortrengt av musikkdansen, men ble populære igjen i starten av det tjuende århundre, først og fremst på grunn av Hulda Garborg. Hun ble inspirert av kulturen på Færøyene, der sangdansen hadde overlevd helt fra Middelalderen. Hun skapte norske varianter av sangdansene. Sangdansene på Færøyene hadde bare faste grunntrinn, men Hulda Garborg innførte variasjoner i hvert vers, som er ulike for hver dans. I dag er det flest barn som danser sangdanser, selv om det også finnes sangdanser for voksne.

Bygdedans og gammeldans

Bygdedansen er den danseformen som har levd lengst i ubrutt tradisjon i Norge. Bygdedansene deles inn i springar og gangar. En springar har ujevn takt (for eksempel 3/4) mens en gangar har jevn takt (for eksempel 2/4). De mest kjente springarformene er springar, pols, springleik og rundom. De mest kjente gangarformene er gangar, rull, bonde og halling. Det finnes mange varianter av hver dans. Disse variantene kan være svært forskjellige. Hver dal eller fjord kan ha sin egen variant av dansene. (Hallingspringar, Valdresspringar, Sørfjordspringar, osv.) Noen steder var bygdedansene i ferd med å dø ut, men har dukket opp igjen i senere år.

Gammeldansen dukket opp fra siste halvdel av attenhundretallet og inn i nittenhundretallet. Disse dansene ble ofte kalt runddanser, og forskjøv mange av bygdedansene. Gammeldansene ble ofte spilt på trekkspill og fele eller hardingfele. De vanligste runddansene er vals, polka, reinlender og masurka. Det finnes også mange lokale varianter.

Turdanser

Turdansene ble tatt i bruk på 1700- og 1800-tallet. De ble danset mest på danseskoler i byene. På bygda ble de danset mest på storgårder. Dette var ikke danser for folk flest, selv om noen av dansene også ble populære blant allmuen. Klara Semb samlet inn og skrev ned mange av de halvt glemte dansene og arrangerte kurs for å føre dem videre. Turdansene finnes i flere varianter, men de fleste er rekkedanser, der danserne stiller opp i rekker eller firkant (Fandango, Fransese, Kvadrilje, Fireturer, Sekturer, osv). Noen danses parvis (pariserpolka, tyroleren, varsovienne, osv). Noen er også danser for tre personer. De kalles ofte riler eller treturer. Og enkelte turdanser danses i en stor ring, som sangdansene. De vanligste turdansene danses i små ringer, med 4, 6 eller 8 par i hver ring.

I 1919 ble Norges første leikarring stiftet, og senere dukket det opp mange leikarringer over hele landet, gjerne tilknyttet bondeungdomslagene. I de senere årene har interessen for folkedans vært mindre, men mange steder finnes det egne leikarringer og kurs for de som vil lære seg tradisjonelle danser. Aleksander Rybaks seier i Eurosong førte til at interessen for Halling økte. Han hadde med seg hallingdansere på scenen, og mange barn og unge fikk lyst til å lære seg dansen etter dette.

 

Comments are closed.